Hopp til innhold
Svette.no

Laster sider…

Hvor og når har du lov til å sette opp badstutelt?

Sist oppdatert: Denne artikkelen kan inneholde affiliate-lenker.

Innhold

«Ingen byggetillatelse» står på hver eneste produktside i denne bransjen. Det stemmer, men bare til et punkt, og det punktet står i loven. Og det er ikke byggesaken som er den virkelige begrensningen for et vedfyrt telt i Norge: det er bålforbudet fra 15. april til 15. september.

Her er de tre regelsettene som faktisk gjelder, med paragrafene du kan sjekke selv.

Kort oppsummert

SituasjonGjelder
Teltet står i under to månederIngen byggesøknad
Teltet står lenger enn to månederSøknadspliktig, men du kan søke selv
I hagen din (innmark), hele åretBålforbudet gjelder ikke, men aktsomhetsplikten gjør
I skog og utmark, 15. april–15. septemberHovedregel: forbudt. Tre unntak, se under
Når kommunen har innført totalforbudForbudt overalt utendørs i kommunen

Byggesøknad: to-månedersregelen

Et badstutelt er ikke et bygg, men det er heller ikke usynlig for plan- og bygningsloven. Det regnes som plassering av en midlertidig konstruksjon etter § 20-1 bokstav j.

§ 20-5 gir unntaket, og formulerer det presist: søknad og tillatelse er ikke nødvendig for slike tiltak «når tiltaket ikke skal stå lengre enn to måneder».

Så:

  • Setter du opp teltet en kveld og pakker det ned igjen? Ingen søknad, aldri noe tema.
  • Lar du det stå hele sommeren på hytta? Da er du over grensen, og det er søknadspliktig.

Den gode nyheten hvis du havner i den andre kategorien: § 20-4 bokstav c sier at midlertidige konstruksjoner som ikke skal stå lenger enn to år kan du søke om selv, uten ansvarlig foretak. Det er en enkel søknad til kommunen, ikke en byggesak med ansvarsrett.

I praksis løser dette seg selv for de fleste, for produsenten anbefaler uansett å ta teltet ned jevnlig. Skal badstua derimot stå permanent, er det en fast badstue i hagen du egentlig er ute etter, og da gjelder helt andre regler. Bast skriver rett ut at teltet gjerne kan stå oppe over lengre perioder, men at levetiden går ned.

Bålforbudet: den regelen som faktisk begrenser deg

Dette er den viktigste og den minst omtalte. Et badstutelt er vedfyrt, og Norge har et generelt bålforbud i sommerhalvåret.

Forskrift om brannforebygging § 3 sier:

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander i eller i nærheten av skog og annen utmark.

To ting er verdt å lese nøye her.

For det første gjelder forbudet «i eller i nærheten av skog og annen utmark». Det er ikke et generelt forbud mot all ild i hele landet. Setter du opp badstuteltet på egen tomt i hagen (innmark, langt fra skog), treffer ikke sommerforbudet deg. Men aktsomhetsplikten i samme paragraf gjelder overalt og hele året: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann.»

For det andre har forbudet tre unntak. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild når:

  • a) kommunen har gitt tillatelse, eller
  • b) kommunestyret gjennom lokal forskrift har tillatt det fordi lokale forhold tilsier det, eller
  • c) det er åpenbart at brann ikke kan oppstå.

Er en lukket vedovn i et telt «åpen ild»?

Dette er spørsmålet ingen i bransjen svarer på, så vi skal være ærlige om hva vi vet og ikke vet.

Forskriften bruker formuleringen «gjøre opp ild», ikke «åpen ild». Brannvernforeningen omtaler forbudet som å gjelde «bål, engangsgriller, bålpanner og annen åpen ild». En lukket ovn med pipe og luke er åpenbart noe annet enn en bålpanne, men ingen av kildene sier eksplisitt at en teltovn er unntatt, og vi har ikke funnet noen avklaring fra DSB som slår det fast.

Det er unntak c du eventuelt må støtte deg på, og det er en vurdering du gjør selv og står ansvarlig for. Brannvernforeningen er tydelige på nettopp dette: «Ved bålbrenning, grilling med engangsgrill og lignende er det du selv som må vurdere faren ved å tenne ild.»

Momenter som trekker i retning av at brann åpenbart ikke kan oppstå:

  • lukket ovn med luke, ikke åpen flamme
  • gnistfanger i pipa (Savotta oppgir dette; Bast spesifiserer det ikke, se ovn og stein)
  • brannsikker matte under ovnen, som følger med alle Bast-pakker
  • underlag av grus, stein, snø eller kortklippet plen, ikke tørt lyng eller mose
  • god avstand til vegetasjon, og vått eller rått vær

Momenter som trekker motsatt vei: tørkeperiode, vind, tørt underlag, nærhet til skog, og ikke minst om kommunen har innført totalforbud. Siste ledd i § 3 gir kommunen rett til å forby all ild utendørs når som helst på året når brannfaren er spesielt stor.

Er dette for mye styr, er konklusjonen kanskje at du egentlig vil ha noe fast. Vi har regnet på begge deler i badstutelt eller fast badstue.

Vår anbefaling: ring brannvesenet i kommunen din og spør, i stedet for å tolke forskriften alene. Det er gratis, det tar fem minutter, og svaret varierer mellom kommuner fordi lokale forskrifter er en del av regelverket.

Skal du bruke badstua mye i sommerhalvåret i utmark, er gassovn verdt å vurdere. Lettsauna er den eneste norske leverandøren vi finner som tilbyr det som alternativ til ved.

Allemannsretten: hvor du kan stå

I utmark gir allemannsretten deg rett til å ferdes og til å telte, men den er ikke et frikort for et badstutelt. Reglene står i friluftsloven § 9, og et badstutelt er et telt i lovens forstand:

  • Innmark: dyrket mark, hage, gårdsplass. Her trenger du eierens eller brukerens samtykke, punktum.
  • Avstand i utmark: teltet må ikke settes opp så nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred, «og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter». Unntaket er områder som er særskilt innredet for telting, altså campingplasser.
  • Tid: maks to døgn på samme sted uten grunneiers samtykke. På høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse trengs ikke samtykke for lengre opphold, med mindre det kan gi nevneverdig skade eller ulempe.
  • Hensyn: plassen må ikke tas «til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre», og ikke der det kan skade ungskog eller skogforyngelsesfelt.

Merk at bålbrenning i seg selv ikke er regulert i friluftsloven: det er brannforskriften over som styrer. De to regelsettene gjelder samtidig: du kan godt ha lov til å stå der, og likevel ikke ha lov til å fyre.

I hyttefelt, borettslag og på campingplasser gjelder i tillegg lokale ordensregler, og de kan være strengere enn loven. Røyk fra vedfyring er dessuten noe naboene merker, og i tettbygde strøk er det verdt en samtale på forhånd.

Sikkerhetsavstanden produsenten krever

Uavhengig av lovverket setter Bast sin brukermanual et krav som er lett å overse: teltet skal stå minst én meter unna trær, busker, klær, søppel og alt annet i omgivelsene.

Det betyr at plassbehovet er større enn teltets grunnflate. En Näver som dekker rundt 270 × 270 cm trenger i praksis nærmere 470 × 470 cm ryddet areal. Målene for alle modellene står i sammenligningen av badstutelt. Teltet skal i tillegg forankres med de 13 pluggene og fire stormlinene som følger med, eller bindes til trær, og begge deler krever plass.

Ovnen skal alltid stå på flatt og stabilt underlag inne i teltet, med den brannsikre matten under. Og den skal aldri brukes innendørs. Hva slags ovn og pipe teltene faktisk leveres med, står i ovn og stein.

Bast Näver Plus badstutelt med steinkurv, stein og tilbehør

Beste kjøp — Basic-teltet med stein og steinkurv inkludert

Bast Näver Plus Badstutelt

Näver Plus er den pakken som gir best forhold mellom pris og innhold. Du får samme telt og ovn som Basic, pluss det tilbehøret du uansett må ha for å bruke badstua — for 3 000 kr mer.

Pris: 23 995 kr (ord. 26 495 kr) Kapasitet: 2–6 personer Teltmål oppsatt: 200 × 210 × 210 × 200 × 100 cm (ca. 270 × 270 cm oppstillingsplass) Pakkmål: 150 × 40 × 30 cm Vekt telt: 22 kg Ovn: Rustfritt stål SS304, 62 × 27 × 39 cm, 26 kg

Dette får du utover Basic-pakken:

  • Steinkurv og 20 kg badstustein
  • Bøtte og øse
  • Varmebestandige hansker
  • Termometer

Det Plus ikke gir deg, er benker og værbeskyttelse — de kommer først med Premium, som koster 4 500 kr mer. Har du noe å sitte på fra før, stopper de fleste her.

Se pris hos Bast (åpnes i ny fane)

Åpnes hos Bast. Vi kan få provisjon.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg byggesøknad for badstutelt?

Ikke hvis det står i under to måneder: da er det unntatt etter plan- og bygningsloven § 20-5. Står det lenger, er det søknadspliktig, men du kan søke selv etter § 20-4 bokstav c så lenge det ikke skal stå i mer enn to år.

Kan jeg bruke badstutelt i bålforbudsperioden?

I hagen din, langt fra skog og utmark, treffer ikke sommerforbudet deg, men aktsomhetsplikten gjelder alltid. I eller nær skog og utmark mellom 15. april og 15. september må du enten ha tillatelse fra kommunen, være dekket av en lokal forskrift, eller kunne stå inne for at det er åpenbart at brann ikke kan oppstå. Ring brannvesenet og spør.

Kan kommunen forby det utenom sommersesongen?

Ja. Forskrift om brannforebygging § 3 siste ledd gir kommunen rett til å innføre forbud mot å gjøre opp ild når som helst på året og alle steder utendørs i kommunen, når brannfaren er spesielt stor.

Hvor langt fra hytter må jeg stå i utmark?

Friluftsloven § 9 sier at teltet ikke må settes opp så nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred, og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Du kan stå i inntil to døgn på samme sted uten grunneiers samtykke, og lenger på høgfjellet eller fjernt fra bebyggelse.

Hvor mye plass trenger badstuteltet egentlig?

Mer enn grunnflaten. Manualen krever minst én meter klaring til alt brennbart rundt, så en Näver på ca. 270 × 270 cm trenger nærmere 470 × 470 cm ryddet areal, pluss plass til stormliner.


Reglene over gjelder året rundt, men det er om vinteren de fleste faktisk bruker teltet — og da er bålforbudet ikke lenger i veien. Vi har samlet det praktiske i badstutelt om vinteren.

Relaterte artikler